Psykisk helsehjelp til papirløse

  • En redigert utgave av denne teksten ble publisert i  Tidsskrift for Norsk Psykologforening, juli 2011, under fanen «Psykologi og samfunn».

Psykisk og somatisk helsehjelp til personer uten lovlig opphold i Norge, de såkalte ”papirløse”, har vært debattert mye den siste tiden. Dessverre finnes det oppsiktsvekkende lite forskning på denne spesifikke gruppen, både nasjonalt og internasjonalt. Det finnes likevel forskning som det kan dras veksler på for å substansiere debatten.

Retten til helse

Menneskeretten til høyest oppnåelig helsestandard er nedfelt i norsk lov bl.a. gjennom Menneskerettsloven av 1999, og skal med dette ha forrang foran andre norske lover og forvaltningspraksis ved motstrid. Helse- og omsorgsdepartementet (2010) fremsetter imidlertid at ”helsetilbudet kan differensieres etter personens tilknytning til staten” (s. 8) uten at dette er i konflikt med statens menneskerettslige forpliktelser. Dette står i skarp kontrast til den fortolkningen FNs komité for økonomiske, sosiale og kulturelle rettigheter[1] legger til grunn, som eksplisitt påpeker at ”staten må unngå å nekte eller begrense lik adgang for alle personer, inkludert (…) illegale immigranter, til preventive, kurative eller palliative helsetjenester” (min oversettelse; paragraf 34). Videre, i sin siste rapport på Sverige, fremholder FNs spesialrapportør for retten til helse[2] at staten bør gi personer med ulovlig opphold likeverdige helsetjenester som personer med statsborgerskap (paragraf 75, s. 20).

Psykiske helseproblemer blant “papirløse”

Kirkens Bymisjon (Ottesen, 2008) fremsetter at psykiske helseproblemer blant papirløse er utbredt, uten at dette underbygges av empirisk forskning. Samtidig vet vi at flyktninger og asylsøkere generelt har en høy grad av psykiske lidelser (Fazel, Wheeler, & Danesh, 2005), og det er liten grunn til å anta at papirløse har bedre psykisk helse enn regulære flyktninger og asylsøkere. Papirløse opplever nok i enda større grad enn flyktninger strukturelle og kontekstuelle stressorer, som er nært forbundet med psykiske helseproblemer (Lindencrona, Ekblad, & Hauff, 2008; Steel et al., 2011). I en studie blant 23 papirløse i Sverige fant man en høy grad av selvrapporterte symptomer på angst og depresjon på Hopkins Symptom Checklist – 25 (Medecins Sans Frontieres, 2005). Men det er heller ikke nødvendigvis slik at papirløse har dårligere helse enn flyktninger. I et studie fra Tsjekkia, hvor man sammenlignet flyktninger med papirløse, fant man ingen forskjell i egenrapportert helse blant de to gruppene (Pikhart, Drbohlav, & Dzurova, 2010).

Psykiske lidelser: En potensiell fare for asylsøkeres rettssikkerhet

Forskning og erfaringsbasert kunnskap viser at asylsøkeres psykiske helsetilstand potensielt kan påvirke utlendingsmyndighetenes vurdering av søknaden i negativ retning og i noen tilfeller utgjøre en fare for asylantenes rettssikkerhet (Bogner, Herlihy, & Brewin, 2007; Herlihy, Scragg, & Turner, 2002; Herlihy & Turner, 2006; Herlihy & Turner, 2007; Human Rights Watch & American Civil Liberties Union, 2010; Rousseau, Crépeau, Foxen, & Houle, 2002; Steel, Frommer, & Silove, 2004).

Flere av kjernesymptomene på posttraumatiske stress, som fragmentert og overgeneralisert hukommelse, påtrengende minner, unngåelse med flere, kan påvirke både en persons evne til å registrere seg hos utlendingsmyndighetene og å eventuelt presentere sin asylsak på en sammenhengende og god måte. Herlihy et al. (2002) intervjuet flyktninger med innvilget opphold om både traumatiske og ikke-traumatiske livshendelser ved to ulike anledninger. Disse forskerne fant to hovedfunn: (1) Det var vanlig med diskrepans i detaljene mellom de to intervjuene, og (2) personer med posttraumatiske psykiske plager hadde mer diskrepans enn personer uten slike psykiske helseplager. I et relatert forskningsprosjekt hvor man intervjuet både flyktninger og asylsøkere, fant man at psykiske symptomer som unngåelse, påtrengende minner som flashbacks, dissosiative symptomer og skamfølelse, påvirket personenes evne til å gi opplysninger om menneskerettighetsbrudd og traumatiske opplevelser, spesielt grove seksuelle overgrep, under asylintervjuet (Bogner, et al., 2007).

Det er dokumentert fra både Canada (Rousseau, et al., 2002), Australia (Steel, et al., 2004) og USA (Human Rights Watch & American Civil Liberties Union, 2010) at psykiske lidelser kan utgjøre en risiko for asylsøkeres rettssikkerhet. Dette gjelder i like stor grad papirløse og personer med ulovlig opphold. Å gi disse gruppene rett og tilgang til adekvat psykisk helsehjelp kan potensielt styrke deres rettssikkerhet.

Behandling av psykiske lidelser hos papirløse

Et argument som av og til fremsettes når helsehjelp til personer med ulovlig opphold debatteres, er at å gi dem adekvat helsehjelp vil fungere som et insentiv for fortsatt ulovlig opphold. Det finnes verken erfarings- eller forskningsbasert kunnskap som underbygger en slik antakelse. Tvert i mot, i en undersøkelse blant 1218 papirløse immigranter i 11 europeiske land rapporterte kun 6,1% at motivasjonen for immigrasjon var helserelatert (Doctors of the World, 2009).

Et annet argument som ofte fremsettes er at psykologisk helsehjelp har svært begrenset effekt når livssituasjonen for øvrig er så usikker og vanskelig. Foreløpig psykoterapiforskning blant asylsøkere, hvis livssituasjon i mange henseender kan sammenlignes med de papirløses, viser at det er mulig å oppnå moderat symptomlette ved adekvat behandling (Başoğlu, Ekblad, Bäärnhielm, & Livanou, 2004; Neuner et al., 2010).

Videre antyder foreløpig psykoterapiforskning at adekvat og effektiv psykisk helsehjelp til mennesker som lever i flyktningleire kan føre til at disse menneskene evner å håndtere sine psykososiale utfordringer på en bedre måte og at en betydelig andel velger å flytte ut av flyktningleirene (Neuner, Schauer, Klaschik, Karunakara, & Elbert, 2004; Schauer, Neuner, & Elbert, 2005). Hvorvidt slike forskningsresultater er generaliserbare til personer med ulovlig opphold i Norge er uvisst. Men man kan ikke utelukke muligheten for at adekvat psykisk helsehjelp som medfører symptomlette og påfølgende økt funksjonsevne kan gjøre det enklere for en del med endelig avslag på asylsøknad å reise fra Norge og gjøre dem bedre rustet til å håndtere de utfordringene de vil stå ovenfor i det landet de returnerer til.

 

Fakta:

  • Internasjonale menneskerettighetsdokumenter gir papirløse rett til helsetjenester

  • Det er et stort behov for forskning på psykisk helse hos papirløse

  • Psykiske lidelser hos asylsøkere og papirløse kan utgjøre et rettssikkerhetsproblem

  • Adekvat psykologisk behandling kan føre til moderat symptomlette og økt funksjonsnivå

 

Referanser

Başoğlu, M., Ekblad, S., Bäärnhielm, S., & Livanou, M. (2004). Cognitive-behavioral treatment of tortured asylum seekers: A case study. Journal of Anxiety Disorders, 18(3), 357-369. doi: 10.1016/s0887-6185(02)00248-7

Bogner, D., Herlihy, J., & Brewin, C. R. (2007). Impact of sexual violence on disclosure during Home Office interviews. British Journal of Psychiatry, 191, 75-81. doi: 10.1192/bjp.bp.106.030262

Doctors of the World. (2009). Access to healthcare for undocumented migrants in 11 European countries.  Retrieved from http://www.doctorsoftheworld.org.uk/lib/docs/121111-europeanobservatoryfullreportseptember2009.pdf

Fazel, M., Wheeler, J., & Danesh, J. (2005). Prevalence of serious mental disorder in 7000 refugees resettled in western countries: A systematic review. The Lancet, 365(9467), 1309-1314. doi: 10.1016/s0140-6736(05)61027-6

Helse- og omsorgsdepartementet. (2010). Høring: Endring av prioriteringsforskriften – Helsehjelp til personer som oppholder seg ulovlig i landet.  Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet Retrieved from http://www.regjeringen.no/pages/14622673/Hoeringsnotat.pdf.

Herlihy, J., Scragg, P., & Turner, S. (2002). Discrepancies in autobiographical memories–implications for the assessment of asylum seekers: repeated interviews study. British Medical Journal, 324(7333), 324-327.

Herlihy, J., & Turner, S. (2006). Should discrepant accounts given by asylum seekers be taken as proof of deceit? Torture, 16(2), 81-92.

Herlihy, J., & Turner, S. W. (2007). Asylum claims and memory of trauma: sharing our knowledge. British Journal of Psychiatry, 191, 3-4. doi: 10.1192/bjp.bp.106.034439

Human Rights Watch, & American Civil Liberties Union. (2010). Deportation by default: Mental disability, unfair hearings, and indefinite detention in the US immigration system  Retrieved from http://www.hrw.org/en/reports/2010/07/26/deportation-default-0

Lindencrona, F., Ekblad, S., & Hauff, E. (2008). Mental health of recently resettled refugees from the Middle East in Sweden: The impact of pre-resettlement trauma, resettlement stress and capacity to handle stress. Social Psychiatry and Psychiatric Epidemiology, 43(2), 121-131. doi: 10.1007/s00127-007-0280-2

Medecins Sans Frontieres. (2005). Experiences of gömda in Sweden: Exclusion from health care for immigrants living without legal status  Retrieved from http://www.lakareutangranser.se/Publikationer/Rapporter/2005/Gomda/

Neuner, F., Kurreck, S., Ruf, M., Odenwald, M., Elbert, T., & Schauer, M. (2010). Can asylum-seekers with posttraumatic stress disorder be successfully treated? A randomized controlled pilot study. Cognitive Behaviour Therapy, 39(2), 81-91. doi: 10.1080/16506070903121042

Neuner, F., Schauer, M., Klaschik, C., Karunakara, U., & Elbert, T. (2004). A comparison of narrative exposure therapy, supportive counseling, and psychoeducation for treating posttraumatic stress disorder in an african refugee settlement. Journal of Consulting and Clinical Psychology, 72(4), 579-587. doi: 10.1037/0022-006x.72.4.579

Ottesen, S. H. (2008). Papirløse migranter: En undersøkelse av situasjonen for mennesker uten lovlig opphold i Norge, og humanitære tiltak for denne gruppen i andre europeiske land (pp. 1-44). Oslo: Stiftelsen Kirkens Bymisjon Oslo.

Pikhart, H., Drbohlav, D., & Dzurova, D. (2010). The self-reported health of legal and illegal/irregular immigrants in the Czech Republic. International Journal of Public Health, 55(5), 401-411. doi: 10.1007/s00038-010-0156-1

Rousseau, C., Crépeau, F., Foxen, P., & Houle, F. (2002). The Complexity of Determining Refugeehood: A Multidisciplinary Analysis of the Decision‐making Process of the Canadian Immigration and Refugee Board. Journal of Refugee Studies, 15(1), 43-70. doi: 10.1093/jrs/15.1.43

Schauer, M., Neuner, F., & Elbert, T. (2005). Narrative exposure therapy: A short-term intervention for traumatic stress disorders after war, terror, or torture: Ashland, OH, US: Hogrefe & Huber Publishers.

Steel, Z., Frommer, N., & Silove, D. (2004). Part I–the mental health impacts of migration: the law and its effects failing to understand: refugee determination and the traumatized applicant. International Journal of Law and Psychiatry, 27(6), 511-528. doi: 10.1016/j.ijlp.2004.08.006

Steel, Z., Momartin, S., Silove, D., Coello, M., Aroche, J., & Tay, K. W. (2011). Two year psychosocial and mental health outcomes for refugees subjected to restrictive or supportive immigration policies. Social Science and Medicine, 72(7), 1149-1156. doi: DOI: 10.1016/j.socscimed.2011.02.007

 


[1] The Committee on Economic, Social and Cultural Rights (2000). General comment No. 14: The right to the highest attainable standard of health [E/C.12/2000/4]. Lastet ned fra http://docstore.ohchr.org/SelfServices/FilesHandler.ashx?enc=4slQ6QSmlBEDzFEovLCuW1AVC1NkPsgUedPlF1vfPMJ2c7ey6PAz2qaojTzDJmC0y%2b9t%2bsAtGDNzdEqA6SuP2r0w%2f6sVBGTpvTSCbiOr4XVFTqhQY65auTFbQRPWNDxL

[2] Special Rapporteur on the right of everyone to the enjoyment of the highest attainable standard of physical and mental health (2006). Mission to Sweden [A/HRC/4/28/Add.2]. Lastet ned fra http://daccess-dds-ny.un.org/doc/UNDOC/GEN/G07/111/82/PDF/G0711182.pdf?OpenElement

 

Leave a Comment

Filed under Psykologbloggen, Psykologisk behandling