Å satse på psykisk helse koster mer enn bare tomme ord

  • I forbindelse med Verdensdagen for psykisk helse som markeres 10. oktober hvert år skrev professor og overlege Jan Ivar Røssberg og jeg et debattinnlegg som ble publisert i Aftenposten. En komprimert versjon av innlegget kan leses her.

Verdensdagen for psykisk helse, som 10. oktober arrangeres for 28. gang, er et flott initiativ. Da får vi satt psykisk helse og psykiske lidelser på dagsorden. Det trengs for det er fortsatt mange misforståelser i samfunnet om hva psykiske lidelser er og hvordan de best mulig behandles. Personer med psykiske lidelser rammes av plagsomme symptomer, nedsatt funksjon, redusert livskvalitet og fortsatt er det dessverre slik at de dør 12-15 år før gjennomsnittet. Alvorlige psykiske lidelser har større dødelighet enn mange alvorlige somatiske sykdommer som kreft og hjerte- og karsykdommer. Psykiske lidelser er den sykdommen som koster samfunnet mest i form av tapt livskvalitet, tapte leveår, behandlingskostnader og produksjonstap. Vi har heldigvis mange behandlingstilnærminger som er effektive for psykiske lidelser. Spørsmålet er imidlertid om vi er villige til å ta de i bruk? Det koster nemlig penger.

Temaet for den internasjonale verdensdagen for psykisk helse i år er «Mental Health for All: Greater Investment – Greater Access». Dette er et viktig tema også i Norge blant annet fordi: 

  • Helseforetakene ikke evner å etterleve den gylne regel som sier at psykisk helsevern skal prioriteres sterkere enn somatisk sektor.
  • Den dramatiske nedbyggingen av sengeplasser. Fra 1998 til 2018 er antall sengeplasser halvert fra 6276 til 3359.
  • Polikliniske pasienter ikke får adekvat helsehjelp grunnet ressurssituasjonen. I en undersøkelse rapporterer psykologer at en av fire pasienter ikke får behandling ofte nok til at den er virksom, og at en av fem pasienter får avsluttet behandlingen før den en ferdig.
  • Forskning på psykiske lidelser er underfinansiert. 

Gjennom årene har de norske temaene for verdensdagen blitt kritisert for å være tamme og innholdsløse. Mental Helse, som står ansvarlig for den nasjonale markeringen av verdensdagen, har i år valgt det nærmest trivielle temaet «Spør mer». Vi forstår at Mental Helse forsøker å velge tema og slagord som kan treffe alle. Men er temaet «Spør mer» virkelig det mest presserende når det gjelder psykisk helse og psykiske lidelser? Vi mener ikke det.

Mangelen på ressurser i psykisk helsevern fører til dårligere behandling. Nedbyggingen av sengeplasser medfører kortere liggetid og i enkelte tilfeller overfylte sengeposter, som trolig bidrar til økt bruk av tvang, mer medisinbruk på bekostning av miljøterapi og annen psykososial behandling, og større risiko for tilbakefall og reinnleggelser. Det er store variasjoner i ventetid for å komme til behandling i psykisk helsevern, og i mange tilfeller kan pasienter med til dels alvorlige psykiske lidelser gå månedsvis før de får hjelp – noe vi aldri hadde akseptert ved kreft eller hjerte-karsykdommer. Ressurskrevende, men effektive, behandlingstilnærminger, som eksempelvis familiearbeid, er ofte på grunn av få ressurser nærmest fraværende i spesialisthelsetjenesten. Til tross for at forskning indikerer at poliklinisk behandling med høy intensitet og frekvens, for eksempel to konsultasjoner i uken, gir bedre behandlingsresultat enn behandling med lavere intensitet og frekvens, eksempelvis en konsultasjon i uken, lar det seg vanskelig gjøre å tilby pasienter som har behov for det to konsultasjoner i uka grunnet ressurssituasjonen i psykisk helsevern.

Grunnet dette er det internasjonale temaet; «Mental helse for alle: Mer investering – bedre tilgang. For alle. Overalt» mye bedre og relevant enn temaet Mental helse har valgt for den nasjonale markeringen. Psykisk helsefeltet trenger noe mer enn bare tannløst pjatt.