- Er Tetris en kur som kan forebygge påtrengende minner og posttraumatisk stresslidelse (PTSD)? NRK Viten går langt i å påstå det i programmet «Arrene i hjernen«, på Facebook og i en påfølgende nyhetsartikkel hvor det henvises til to randomiserte kontrollerte studier. Jeg går gjennom disse RCTene og undersøker om det er hold i påstandene til NRK Viten. En forkortet og forenklet versjon av denne teksten ble også publisert som et innlegg i Aftenposten Viten under tittelen «Er Tetris virkelig en kur mot posttraumatiske minner?«.
Faktasjekk substansierer det politiske ordskiftet
- En redaksjonelt forkortet versjon av denne teksten ble publisert som debattinnlegg i Klassekampen den 25. september 2017 under den redaksjonelt valgte tittelen «Mer informerte valg – ja takk!»
The limited evidence for effectiveness of psychotherapy
- I was recently asked by the Norwegian editor of The Nordic Psychiatrist, Anne Kristine Bergem, if I could write a brief piece (400 words) outlining what I think is the most salient present issue for the field of psychotherapy. There are a host of salient issues pertaining to psychotherapy, but I decided to write a brief commentary entitled “The limited evidence for effectiveness of psychotherapy”. A less provoking and more precise title, however, would probably be “Can we be confident about estimates of treatment effects achieved in psychotherapy trials?” The entire issue of The Nordic Psychiatrist can be accessed here.
Psykologisk behandling og psykososial rehabilitering av torturofre
Den 28. oktober 2016 holdt jeg presentasjonen «Psykologisk behandling og psykososial rehabilitering av torturofre» på Modum Bad-konferansen 2016: I møte med flyktninger.
Pakkeforløp i psykisk helsevern
Tirsdag 17. november 2015 deltok jeg i en debatt om pakkeforløp for psykisk helse. Her er lysbildene fra min innledning i forkant av debatten.
Hva bidrar til utvikling av resiliens hos traumatiserte flyktninger?
Jeg disputerte for graden ph.d. i klinisk voksenpsykologi den 5. juni 2015 og holdt i den forbindelse prøveforelesning over det oppgitte temaet «Hva bidrar til utvikling av resiliens hos traumatiserte flyktninger?» Lysbildene fra prøveforelesningen kan sees her.
Psykologisk behandling for samtidig PTSD og ruslidelse
Presentasjon holdt på kongressen «Psykisk helse 2015» basert på fagartikkelen Randomiserte kontrollerte studier av psykologisk behandling for samtidig posttraumatisk stresslidelse og ruslidelse.
Psykoterapi: Tilnærminger og metoder
I lag med Truls Ryum har jeg skrevet et kapittel om psykoterapiforskning i boka Psykoterapi: Tilnærminger og metoder, redigert av Roger Hagen og Leif Edward Ottesen Kennair. I forbindelse med lanseringen av boka holdt jeg et kort innlegg om psykoterapiforskning. Lysbildene fra presentasjonen kan sees her:
Does dissociation moderate treatment outcomes of narrative exposure therapy for PTSD? A secondary analysis from a randomized controlled clinical trial
I lag med Håkon Stenmark, Frank Neuner og Hans M. Nordahl har jeg skrevet en artikkel hvor vi undersøker om dissosiative symptomer, som derealisasjon og depersonalisering, påvirker behandllingsutfall av narrativ eksponeringsterapi for PTSD hos alvorlig traumatiserte flyktninger og asylsøkere. Abstract kan leses under, mens fulltekst kan leses i Behaviour Research and Therapy.
Abstract
Dissociative symptoms, especially depersonalisation and derealisation, are often perceived as a contraindication for exposure-based treatments of posttraumatic stress disorder (PTSD) despite limited empirical evidence. The present paper examines whether derealisation and depersonalisation influence the treatment outcomes of narrative exposure therapy (NET) and treatment as usual (TaU) among severely traumatised asylum seekers and refugees. We performed a secondary analysis of a recently published randomized controlled multicentre trial comparing NET and TaU for the treatment of PTSD in asylum seekers and refugees. In order to investigate whether depersonalisation and derealisation moderate treatment outcomes, a number of moderated multiple, blockwise regression analyses were conducted. Missing data were handled with multiple imputation. The main finding from intention-to-treat analyses is that derealisation and depersonalisation overall do not moderate the treatment outcomes of either NET or TaU. The treatment condition was the most stable predictor of residual gain scores across outcome measures, with NET being associated with lower residual gain scores indicating better treatment outcomes. The present study substantiates and extends previous research indicating that dissociative symptoms such as derealisation and depersonalisation do not moderate the treatment outcome of exposure-based treatments for PTSD.
Highlights
-
Dissociation is often perceived as a contraindication for exposure-based treatments for PTSD.
-
We examined whether depersonalisation or derealisation moderated treatment outcomes of NET and TaU.
-
Derealisation and depersonalisation did not moderate treatment outcomes of NET or TaU.
Kan vi behandle rus- og atferdsvansker med tvang og isolasjon?
Clinical experience: Making the same mistakes with increasing confidence over an impressive number of years.
O’Donnel, M. (1997). A sceptic’s medical dictionary. London: BMJ Publishing Group.
NRK Brennpunkt viste nylig dokumentaren «Med tvang skal vondt fordrives» som viser hvilken behandling enkelte ungdommer med atferdsvansker og rusproblemer har vært utsatt for på barnevernsinstitusjonen Motivasjonskollektivet på Eidsvoll. Dokumentaren berører en rekke etiske, juridiske og behandlingsmessige problemstillinger. Jeg vil i denne teksten primært diskutere sistnevnte. I dokumentaren kommer det frem at behandlingen gitt ved Motivasjonskollektivet blant annet består av rutinemessig bruk av isolat, trusler om plassering på isolat, begrensninger i ungdommenes bevegelsesfrihet og innskrenkninger i deres rettigheter, samt unødig bruk av fysisk makt.